Før første kort kommer inn
Jeg begynner aldri med kortet. Jeg begynner med arbeidsplassen. Før noe kopieres, har jeg en ren mappe klar på hovedstasjonen, en tom logg åpen ved siden av og en stasjon til som skal få kopi nummer to. Det høres omstendelig ut, men det tar to minutter og fjerner de fleste av de små feilene som dukker opp midt i en travel dag.
Jeg spør også om hvem som eier kortet akkurat nå. Når fotografen leverer fra seg et kort, skal det være tydelig at det er levert, og hvilket kamera og hvilken dag det hører til. Uten den beskjeden blir kort liggende i lommer og vesker, og ingen vet lenger om de er tømt eller ikke.
Strøm og plass sjekker jeg også. En kopiering som avbrytes fordi laptopen går tom for batteri, gir halvferdige filer som lett overses senere. Derfor står maskinen i lader, og jeg ser på ledig plass før jeg starter.
- Ren målmappe klar på hovedstasjonen
- Tom logg åpen før første kort
- Maskinen står i lader under hele overføringen
Selve kopieringen
Kortet settes rett i leseren, ikke via kameraet. Jeg kopierer hele kortets innhold, ikke bare klippene jeg tror jeg trenger, for metadata og mappestruktur kan ha betydning for redaktøren. Mappen får navn etter dato, kamera og kortnummer, slik at den kan kjennes igjen uten forklaring.
Kopieringen går til to steder samtidig eller rett etter hverandre. Så lenge kortet ikke er tømt, finnes originalen som en tredje kopi, og det er derfor kortet aldri formateres på settet. Jeg lar maskinen jobbe ferdig og rører den ikke underveis, selv når det er fristende å bruke ventetiden på noe annet.
Når kopien melder seg ferdig, regner jeg den ikke som ferdig. Den er bare ferdig i den forstand at filene er skrevet. Om de er identiske med originalen, vet jeg ikke før kontrollen er gjort.
Kontrollen som gjør kopien til en kopi
Jeg sammenligner filene på kortet med filene på begge målstasjonene, helst med kontrollsum og ikke bare filstørrelse. Størrelse kan stemme selv om innholdet er skadet. En kontrollsum forteller meg at hver fil er byte for byte lik, og den tar vanligvis bare litt lengre tid enn selve kopieringen.
Avviker noe, kopierer jeg den filen på nytt og kontrollerer igjen. Ligger feilen fortsatt der, mistenker jeg kortet, leseren eller kabelen, og da skriver jeg det i loggen. En mistenkt fil er en opplysning redaktøren vil ha, ikke noe som skal skjules.
Til slutt åpner jeg et par klipp fra hver kopi og spiller dem av. Det er en enkel sjekk, men den fanger opp tilfeller der alt ser riktig ut på papiret og filen likevel ikke lar seg lese.
- Kontrollsum på alle filer, ikke bare størrelse
- Avvik kopieres på nytt og noteres i loggen
- Stikkprøve med avspilling fra hver kopi
Loggen: det som faktisk beviser noe
Loggen er kort. For hvert kort noterer jeg dato, kamera, kortnummer, antall filer, total størrelse, hvilke stasjoner kopiene ligger på, hvem som utførte overføringen og om kontrollen gikk gjennom. Det er alt. Et skjema på ti felt blir ikke fylt ut på slutten av en lang dag, så jeg holder det til det som trengs.
Kortet markeres ikke som tømt før raden i loggen er fylt ut. Det er den viktigste vanen jeg lærer bort. Mange tap skjer ikke fordi teknikken svikter, men fordi noen formaterte et kort i god tro om at det var kopiert.
Loggen følger prosjektet videre. Redaktøren og den som tar backup senere, kan lese av hva som er overført, og hva som eventuelt mangler, uten å ringe noen.
Det som ofte går galt
De vanligste feilene er små. Et kort legges tilbake i kameraet før det er sjekket. To kort får samme navn fordi kameraene nummererer likt. Noen drar filene inn i en mappe i stedet for å kopiere, slik at originalen forsvinner fra kortet uten at kopien er kontrollert. Ingen av delene krever dårlig utstyr, bare dårlig tid.
Jeg har også sett team som stoler på at det finnes en backup et sted, uten å ha sett den. En rutine som aldri er testet, er en antakelse. Derfor ber jeg alltid om å få åpnet minst én fil fra hver kopi, og derfor kan jeg ikke love at noe aldri går tapt. Flere kopier og en ærlig logg gjør risikoen mindre, ikke borte.
Når noe likevel avviker, er det mye lettere å rydde opp dersom loggen viser hvor det skjedde.
- Kort tilbake i kameraet før kontroll
- Like kortnavn fra ulike kameraer
- Flytting i stedet for kopiering
Hvordan vi øver på dette i kurset
I kurset bruker vi eksempelmapper med bevisst innlagte feil: en fil som er skadet, to kort med samme navn og en logg med hull. Deltakerne går gjennom overføringen selv, finner avvikene og retter dem. Det er den raskeste måten å få rutinen inn i fingrene på.
Du tar med en forenklet versjon hjem og tilpasser den til eget utstyr, enten du jobber alene med ett kamera eller med flere kameraer og flere folk på settet. Poenget er ikke å lære et bestemt program, men en rekkefølge som fungerer uansett hva du bruker.
Den som leder overføringen, trenger ingen spesiell bakgrunn. Du trenger å vite hvorfor hvert steg står der det står, og det tar vi oss tid til.
En god overføring fra sett er ikke spektakulær. Den består av en klargjort arbeidsplass, to kopier, en kontroll som sammenligner innholdet og en logg som er fylt ut før kortet tømmes. Gjør du de fire tingene i samme rekkefølge hver gang, blir feilene færre og lettere å finne. Full sikkerhet finnes ikke, men rutinen gjør det enkelt å vise hva som er gjort, og hva som gjenstår.