Slik overfører du opptak fra sett uten å miste kontrollen

Den vanligste feilen skjer før kopieringen i det hele tatt har begynt: kortet formateres, byttes eller legges i feil lomme fordi ingen vet om det er tømt. Avtal én regel på settet og hold deg til den. Et kort regnes som ikke tømt før noen med ansvar for overføringen har sagt det høyt, og først da får kamerateamet lov til å formatere det.

Merk kortene med nummer, og legg dem i en egen boks når de er fylt. Kort som venter på overføring skal ligge adskilt fra kort som er ferdige. En enkel fargekode med teip er nok, så lenge alle på settet forstår den uten å spørre. Jeg har sett produksjoner miste en halv dags opptak fordi et fullt kort ble blandet med et tomt.

Ta også et bilde av kortet og boksen når dagen er over, slik at du har en enkel dokumentasjon på hva som fantes. Det tar ti sekunder og kan avgjøre en diskusjon i etterkant.

• Én person har ansvar for overføringen
• Fulle kort merkes og legges i egen boks
• Ingen formatering før kopiene er kontrollert

Første regel for overføring er at opptaket aldri bare finnes på ett sted. Kopier fra kortet til to ulike disker i samme operasjon, gjerne en arbeidsdisk og en reservedisk. Kortet selv teller som en tredje kopi så lenge det ikke er formatert, og det er en god grunn til å vente med å tømme det.

Bruk kopieringsprogramvare som sammenligner filene mens de kopieres, ikke bare dra og slipp i filutforskeren. Dra og slipp melder fra når filen er flyttet, men sier ingenting om hvorvidt innholdet er identisk. Programmer som bygger på kontrollsummer gir deg en sikrere beskjed, og de fleste fungerer like godt på en vanlig bærbar som på en kraftig arbeidsstasjon.

Kopier hele kortstrukturen, ikke bare videofilene du tror du trenger. Mange kameraer legger metadata og indeksfiler i egne mapper, og uten dem kan enkelte klipp bli vanskelige å åpne senere.

• Kopier til to disker i samme operasjon
• Bruk verktøy som sammenligner kontrollsummer
• Ta med hele mappestrukturen fra kortet

En fullført kopiering betyr ikke at kopien er god. Kontrollsummer, ofte kalt hash, er et slags fingeravtrykk for en fil. Hvis fingeravtrykket fra kortet og fra disken er det samme, er innholdet identisk. Lar du programmet verifisere hver fil automatisk, slipper du å åpne alt for hånd.

Som en ekstra sjekk kan du stikkprøvespille noen klipp fra kopien, særlig fra begynnelsen og slutten av opptaksdagen. Se at bilde og lyd følger hverandre, og at filene ikke stopper midt i. Det beviser ikke at alt er i orden, men det fanger opp åpenbare feil mens kortet fortsatt finnes.

Dersom en fil feiler kontrollen, kopier den på nytt fra kortet og kontroller en gang til. Dukker feilen opp igjen, mistenk kortleseren, kabelen eller selve kortet, og bytt ut det som er mistenkt før du fortsetter.

• Verifiser hver fil med kontrollsum
• Spill av noen klipp fra hver ende av dagen
• Kopier feilede filer på nytt fra kortet

Loggen trenger ikke være avansert. Et regneark eller en tekstfil med dato, kortnummer, antall filer, total størrelse, hvem som overførte og hvilke disker kopiene ligger på, er mer enn mange har i dag. Poenget er at en annen person kan åpne loggen og forstå situasjonen uten å ringe deg.

Skriv også inn avvik: en fil som måtte kopieres på nytt, et kort som oppførte seg rart, eller et klipp som mangler. Slike notater virker unødvendige mens du skriver dem og blir verdifulle uker senere, når redaktøren lurer på hvorfor en scene bare har ett opptak.

Lagre loggen sammen med opptakene på begge diskene, og send gjerne en kopi til produsenten ved dagens slutt. Da finnes dokumentasjonen også hvis utstyret blir stjålet eller forlagt.

• Dato, kortnummer, filantall og størrelse
• Hvem som overførte, og hvor kopiene ligger
• Avvik og omkopieringer skrives alltid inn

På en høstdag med kort lys og stramt program er det fristende å hoppe over kontrollen. Det er da rutinen betyr mest. Sett av fast tid til overføring, helst mens resten av teamet pakker utstyr, slik at den ikke konkurrerer med opptakene. Å legge den inn i dagsplanen gjør den til en del av jobben og ikke et tillegg.

Ha utstyret klart før dagen starter: kortlesere, kabler, to disker med nok plass og strøm til lang tids kopiering. Mangler du plass, merker du det først når overføringen stopper kl. 22. Regn grovt hvor mye du filmer, og ha god margin.

Når overføringen er ferdig og loggført, kan kortet frigis. Skriv det i loggen, og gi beskjed til kamerateamet. Da vet alle at kortet er trygt å bruke igjen.

• Sett av fast tid i dagsplanen
• Sjekk diskplass og utstyr før opptak
• Frigi kortet først når alt er loggført

Skriv rutinen ned på én side, slik at hvem som helst i teamet kan følge den. Én side er nok: hvem som har ansvar, hvilke verktøy som brukes, hvordan kopiene kontrolleres, og hvor loggen lagres. Den korte formen gjør at den faktisk blir lest.

Øv gjerne på rutinen med et testkort før et ordentlig prosjekt. Da oppdager du hva som mangler i utstyret, og hva som tar lengre tid enn du tror. Det er mye billigere å finne feilene på en øvelse enn midt i en innspilling.

Ingen rutine gir full sikkerhet mot tap, men denne reduserer risikoen vesentlig og gjør det mulig å spore hva som skjedde dersom noe likevel går galt.

• Én side med ansvar, verktøy og kontroll
• Øv med et testkort før prosjektstart
• Sørg for at loggen kan leses av andre