Utgangspunktet: få og enkle verktøy
I kurset om sikkerhetskopiering i flere ledd bruker vi bevisst lite utstyr. Du trenger ikke et avansert system for å få orden på videoprosjekter. Det som teller, er at rutinen er enkel nok til at du faktisk følger den når du kommer hjem fra innspillingen og er sliten. Jeg har bakgrunn fra IT-drift, og det viktigste jeg har lært der, er at rutiner som krever mye vedlikehold til slutt blir hoppet over.
Derfor starter vi med tre ting: en arbeidskopi på en rask disk, en andre kopi på en egen ekstern disk og en tredje kopi på et annet fysisk sted. Dette kalles ofte 3-2-1-regelen. Vi viser den på eksempelmapper, slik at du ser hvordan den ser ut i et konkret prosjekt og ikke bare som en tegning på en tavle.
Vi lover ikke at ingenting kan gå tapt. Målet er å senke risikoen og å vite hva du har, hvor det ligger og når du sist kontrollerte det.
- Arbeidskopi på rask disk
- Andre kopi på egen ekstern disk
- Tredje kopi på et annet sted
Disker og lagringsmedier: hva vi ser på
Mange spør hvilken disk de bør kjøpe. I kurset ser vi mer på hvordan diskene brukes enn på merker. En ekstern harddisk er billig per terabyte og egner seg godt til arkiv, men den har bevegelige deler og tåler støt dårlig. En SSD er tåligere og raskere, men koster mer, og vi bruker den helst til arbeidskopier som flyttes ofte.
Vi snakker også om levetid. Disker slites, og en disk som har ligget i en skuff i flere år, er ikke automatisk trygg. Derfor lærer du å merke diskene med dato for første bruk og å planlegge utskifting, i stedet for å vente til noe svikter.
Til slutt ser vi på nettlagring som et av flere ledd. Det kan fungere som kopi utenfor huset, men er avhengig av opplastingshastighet og abonnement, og det må tas med i testrutinen som alle andre kopier.
- Harddisk til arkiv, SSD til arbeidskopi
- Merk disker med dato for første bruk
- Nettlagring som ett ledd blant flere
Kopiering med kontroll, ikke bare dra og slipp
En vanlig feil er å tro at en kopi er ferdig fordi fremdriftsvinduet forsvant. Vi bruker kopieringsmetoder som sammenligner innholdet etter overføring, ofte ved hjelp av kontrollsummer. Det er en slags digital fingeravtrykk-sjekk som viser om filen på målet er identisk med filen på kilden.
Dette tar litt ekstra tid, men det er tiden som gjør at du kan stole på kopien. I øvelsene kopierer du en eksempelmappe til to mål og sammenligner resultatet. Du ser selv hvordan en avbrutt overføring kan gi en fil som ser normal ut, men som ikke lar seg spille av.
Vi viser også hvordan du skriver en kort loggfil som sier hva som ble kopiert, når og til hvilke disker. Loggen er ikke avansert, men den gir deg noe å gå tilbake til når noen spør hva som egentlig er sikkerhetskopiert.
- Sammenlign kopi og original med kontrollsummer
- Øv på en avbrutt overføring
- Skriv en kort logg per kopiering
Testing: kan kopien faktisk åpnes?
Den delen av sikkerhetskopiering som oftest blir glemt, er testingen. En kopi du aldri har åpnet, er en antakelse. I kurset setter vi opp en fast, liten test: velg noen tilfeldige filer fra hver kopi, åpne dem i et vanlig avspillingsprogram og sjekk at bilde, lyd og lengde stemmer.
Vi anbefaler å gjøre dette etter hver overføring og deretter med jevne mellomrom, for eksempel hver tredje måned på arkivdisker. Du lærer å skrive datoen og resultatet i samme logg som du bruker ellers, slik at du ser et mønster over tid.
Når en test feiler, er det ikke et nederlag, men nettopp det testen er til for. Vi går gjennom hva du gjør da: ta ut disken av bruk, lag en ny kopi fra en av de andre og noter hva som skjedde.
- Åpne tilfeldige filer fra hver kopi
- Test etter hver overføring og jevnlig i arkivet
- Noter dato og resultat i loggen
Merking og plassering over høsten
Nå om høsten er mange i gang med sesongens prosjekter, og diskene hoper seg opp. Uten merking blir det raskt uklart hva som ligger hvor. Vi bruker en enkel merkeregel: prosjektnavn, kopinummer og dato på selve disken eller på en etikett, og det samme i loggen.
Plasseringen betyr like mye. To kopier i samme veske eller på samme kontor er i praksis nesten én kopi hvis noe skjer med rommet. Vi snakker om realistiske alternativer for små team: en disk hjemme hos en kollega, i et annet bygg eller et sted du uansett besøker jevnlig.
Du trenger ikke en perfekt løsning. Du trenger en løsning du kan beskrive i to setninger til en ny medarbeider, og som holder seg lesbar etter et halvt år.
Skrive rutinen ned slik at andre kan følge den
Den siste delen av metoden er å få rutinen ut av hodet ditt. Vi lager en halv side med faste steg: kopier, kontroller, merk, test og loggfør. Den kan henge ved siden av arbeidsstasjonen eller ligge i prosjektmappen.
Målet er at en frilanser som kommer inn midt i et prosjekt, kan følge de samme stegene uten å spørre deg. Det gjør også at rutinen overlever når du er syk eller opptatt andre steder.
Vi går ikke i detalj her på hvordan rutinen overleveres til redaktør eller hvordan mapper navngis, fordi det har egne moduler. Her handler det bare om å kunne stole på kopiene dine.
- Fem faste steg på en halv side
- Skal kunne følges uten forklaring
- Legges i prosjektmappen
Sikkerhetskopiering i flere ledd handler om små, gjentatte handlinger: flere kopier på ulike steder, kontroll etter overføring og en test som viser at filene kan åpnes. Ingen rutine fjerner all risiko, men en rutine du forstår og faktisk følger, gjør det mye mer sannsynlig at du har noe å gå tilbake til når det trengs. Start med én disk og én test, og bygg videre derfra.